Lokalt dyreliv 2.

Denne uka skippes den vanlige artikkelen til fordel for en liten Ulveblues-serie jeg laget i natt. Har sendt dyra mine ut i lokalpolitikken en tur, og serien ble mailet til hele bystyret i Arendal i dag morges. Saken dreier seg om byen skal få en park eller en ny stabel med bygninger, og blir avgjort om få timer. Mer om saken her: http://agderposten.no/article/20110330/LOKAL8/703309949/1004/ABONNEMENT

Husk du kan trykke på bildet for å se det større.

Møt karakterene 4: BJØRN BJØRN.

Bjørns navn er en "nudge nudge, wink wink" til Tore Strand Olsens Ørn Bjørn Og Jørn (verdens dummeste tegneserie). Bjørn Bjørn stod heller ikke først i køen når intelligens ble utdelt - faktisk er det tvil om han hadde fått opp døra til lokalet der utdelingen skjedde.

Men han er i det minste et hyggelig dyr, i hvertfall når han ikke er sint. Sitt til tider voldsomme humør har Bjørn fra sin mor, som var slagbjørn.

Bjørn Bjørns Bjørnehi.

For mer om bjørner, ta turen over til http://beyondatravelogue.blogspot.com/2011/03/49-no-grey-area safari-in-sticks.html

 

Bjørn Bjørn i otersklie.

Neste: OFELIA OTER OG KIDSA.

Møt karakterene 3: ELGEN.

 Elgen har den noe merkelige rollen i Ulveblues at den både er erkefienden og livretten til hovedrolleinnehaveren. Den er diger, og har et usedvanlig dårlig humør - og det er omtrent alt vi vet om Elgen. Under er en scene som ikke ble med i den endelige historien.

Og så et par scener som er med. Den første delen var også med i tegneserien Ulveblues, så du får dette servert i snakkebobler.

Litt fra den videre handlingen - her som stumfilm - i skisser og storyboards under.

 

"Og der satt elgen dørjande fast, og alt hva den rykket og dro så kom den ikke løs. Men begge rovdyra visste at dette bare var et tidsspørsmål, så mens blader drysset som snø ned over elgen, vinket de to kameratene farvel til hverandre, og løp innover i skogen i hver sin retning. Begge løp helt til solgløtt. Da var Gunnar Gaupe nesten hjemme på Gaupefjell, mens Ulf Gråbein befant seg i en skog han aldri hadde befunnet seg i før."

Fra Ulveblues bokmanus.

Neste uke: BJØRN BJØRN.

Møt karakterene 2: GUNNAR GAUPE.

Under følger et lite utdrag fra Ulveblues bokmanuset, som er temmelig likt filmmanuset, med første møte med Villmarka og Gunnar Gaupe.

Langt borte fra Byen finnes en plass som kalles Landet, eller Menneskeland, hvor husene er lave og gressplenene endeløse. Det er her pølser, leverpostei, koteletter og biff blir til. Bortenfor der igjen ligger Villmarka, som er full av de villeste dyr, og i den villeste delen av Villmarka finner vi Gaupefjell. På toppen av det fjellet er en hule hvor det bodde en gaupe som het Gunnar.

Fjellet til venstre, som ligner en tann på rot, er Gaupefjell. Gruppen med spisse nuter rundt en høy klippe er Selangtfjellet, og til høyre, over Ørretelva, ser du Ofelia Oters hus. Fjellet over kalles Klatrefjell.

En sommernatt våknet Gunnar i den mørke hula, strakte seg langt og gjespet høyt. Gunnar Gaupe var nattdyr, så han sov om dagen. Omtrent som storesøsken i helgene, altså. Han tasset mot huleåpningen, mens han gjespet igjen og klødde seg på søvnige steder. Snart stod han ute på huleverandaen og sveipet natta med alle sine sanser.

 Det hendte Gunnar pratet med seg selv, og dette var en av de gangene.“Enda en perfekt natt i Villmarka,” sa han til seg selv. “ Jeg elsker fullmånen! Og Nymånen!... Halvmånen er forresten heller ikke så...”

Her ble han avbrutt i sine funderinger da et sørgmodig ulvehyl ble kastet mellom fjellene. “Hmm,” sa Gunnar ettertenksomt til seg selv. “Det der låt da virkelig som en ulveblues?” Enda en gang hørtes den triste, ordløse sangen, og Gunnar var ikke lenger i tvil, hvis han noen gang egentlig hadde vært det. “Visst er det en ulveblues,” sa han. ”En av de blåeste bluesene jeg har hørt-- Dette er en jobb for Gunnar Gaupe. Gunnar Gaupe og hans smittende perlehumør!” 

 Det får holde. Vil du se mer skisser og ting av Gunnar er du velkommen hit, til gamle bloggen.

En fersk skisse av Ulf og Gunnar på jakt.

Neste uke: ELGEN.

Møt karakterene 1: ULF GRÅBEIN.

Hele Ulveblueshistorien er, naturlig nok, bygget rundt Ulf Gråbein. Det er han som er det bærende elementet. Jeg skal ikke nekte for at idèen har bakgrunn i en livslang fascinasjon av ulv, og et ønske om å få ha dem i naturen vår. Og i hele naturen, ikke maks 30 dyr i et begrenset område på Østlandet. En gang håper jeg å kunne sitte ved et leirbål i indre Agder og høre en ulveflokk synge i natten, men sliter med å tro på det. Ulv har ingen verdi i kroner, i motsetning til vilt og husdyr.

Skulle jeg noen gang lage en ny historie fra dette universet ville Ulf gått inn blant bifigurene, mens hovedfokus lå på et nytt dyr, et truet dyr fra norsk fauna vi ikke har blitt kjent med enda. En fjellrev kanskje, eller en jerv? Tiden vil muligens vise.

Lekende fjellrev i Kristiansand Dyrepark.

 Den aller første skissen jeg gjorde på Ulveblues-konseptet har vært savnet siden før tegneserien Byulven ble til. Ulf Gråbein ble tegnet slik jeg så den skissen i hodet. Men denne uken dukket the real thing opp under leting etter noe helt annet. Ulf hadde ikke noe navn enda, men fargene tilsier ikke at etternavnet hans hadde blitt Gråbein. Tror neppe et endelig cover blir så ærlig i undertittelen...

Ikke datert, men fra siste halvdel av nittitallet.

Ulf Gråbein er overbevist om at han er den siste ulven i verden, og føler seg meget utryddningstruet. Dette medfører et, til daglig, ikke altfor lystig humør. Når Ulf er nede uler han - derav tittelen Ulveblues - selv om han vet ingen andre ulver vil svare.

Blyantskisse av Selangtfjellet med Gråbeintoppen.

 Bluesen avsynges gjerne fra toppen av Selangtfjellet, som derfør har blitt døpt Gråbeintoppen av de andre dyrene. Ulf synes huler er for snobber og familiefolk.

 Når vi møter Ulf først er livretten hans elg - dessverre alltid representert ved Villmarkas hissigste dyr, som også har Villmarkas største gevir.

 Utrolig nok skal livet bli enda vanskeligere for Ulf Gråbein før det blir bedre. Og mer kan vi ikke si om det uten store varsler som: OBS! SPOILER! Så ignorer siste melding, og snipp snapp.

Neste fredag: Gunnar Gaupe.