Slutt, del 1.

Endelig, etter nesten to år fra og til, er forprosjektet til animasjonsfilmen Ulveblues ferdigstilt.

En bok er bestilt, som inneholder filmhistorien i synopsisform og mengder tegninger av karakterer og scener, og neste fase - salgsfasen - begynner når boka er her. Da skal Ulf Gråbein & Co presenteres for produsenter og investorer.

 En demper for feiringen av ferdigstillelsen sørger nyhetene for. Nylig så jeg et innslag fra Trysil, hvor man hadde oppført et byggefelt midt i et ulverevir. Nå klager selvsagt huskjøperne på ulv rundt veggene, og jeg setter ikke en krone på disse ulvenes sjanse til å overleve. Dette mens den norske landbruksministeren frister sine potensielle velgere med utryddelse av ulven, og ulvejakta fortsetter med full kraft. Og Sverige, som vi vanligvis anser å være mer rovdyrvennlige, har nå bestemt seg for å halvere ulvestammen sin.

Historien i Ulveblues dreier seg rundt konflikten mellom rovdyr og menneske, og ser dessverre aldri ut til å bli uaktuell.

Ulvinnen Lupa.

Flukten fra Menneskeland.

Dyrefengselet.

Lausbikkjene holder øye med dyrefengselet i en scene fra filmhistorien.

Jeg har besøkt mange kjipe dyreparker, og inspirasjonen til dyrefengselet du vil få se i filmen finnes her - ikke minst i dyreparken jeg er livstidsnektet mot å besøke igjen. Ettersom jeg ikke har råd til å bli saksøkt forbigår jeg denne dyreparkens nøyaktige lokasjon i stillhet, men-- 

Som sekstenåring var jeg på klassetur med tegnelinja til Danmark, og et besøk i zoo var en del av opplegget. Etter å ha sett dyr etter dyr i små, trange bur, noen i lenker, og alle uten mulighet til å skjule seg for våre nysgjerrige øyne, gikk jeg til slutt med gråten i halsen. Men en fin ting med vårt naboland i sør er at du får kjøpt alkohol overalt, også i dyreparker, og snart flommet Elefantøl og Gammel Dansk. Deretter blir handlingen noe uklar, men jeg husker at det triste gikk over til sinne, og at jeg etter hvert stod på et bord i uteserveringen og oppfordret folk til å bli med og slippe dyrene fri.

Isbjørnen og rapperen Is B har vært kronisk sur og gretten siden vaktene
konfiskerte platespillerne han hadde fått smuglet inn i dyrefengselet.

Kanskje ikke så overraskende at det neste jeg husker er å bli geleidet mot utgangen av et par uniformerte vakter. Husker også at jeg fikk ristet meg løs, og at jeg løp mot et bur i et mislykket forsøk på å slippe løs en tiger eller noe. Da kom det enda flere uniformer, og til slutt ble jeg båret ut, med en vakt i hvert hjørne. De kastet meg ut hovedporten, med streng beskjed om aldri å vise meg der igjen. Jeg snøvlet tilbake noe om at jeg aldri hadde tenkt det heller. Jeg sovnet i et skogholt i nærheten, ved foten av en diger bøk, og da jeg våknet fantes for en gangs skyld ikke snev av fylleanger. Hodepine, sure oppstøt, ja. Men ingen anger.

Trine Indira Tigresse IV soner en livstidsdom, men, som de andre innsatte, aner hun ikke for hva.

Møt karakterene 7: LAUSBIKKJENE.

Denne tigger og tyvebanden har vært med i Ulf Gråbeins univers siden starten ( i Byulven, som ble rentegnet, tusjet og håndtekstet av Tore Strand Olsen ), men bare fem av de originale bikkjene er fremdeles med i filmhistorien.

Gunvald Kjøter er alfa-bikkje i fredstid. Hvem som skal ta over i krigstid er uvisst. Gunvald innehar også en slags Homèr-rolle i hundeflokken, som offisiell historieforteller.

 Carlos Med Munnspellet pusler litt i innbruddsbransjen, ved siden av tiggerfaget. Han er, som navnet tilsier, den reneste Stevie Wonder eller Sigmund Groven på harmonica.

Kato, Trine og Lukas er kjernemedlemmer i Lausbikkjenes junioravdeling Lausvalpene.

To viktige, nye medlemmer har også kommet til i historie-prosessen - Drittbikkja, flokkens omega, og Marion Ravn, en eminent veskenapper. Enkelte av bi-bikkjene under er forresten basert på hunder jeg kjenner.