Når jeg lager figurene til Ulveblues følger jeg uskrevne regler fra tegnefilmens ungdom, like mye som hvordan dyrene faktisk er i virkeligheten. Cartoon-dyr, eller karikerte dyr, kan for eksempel deles i tre hovedtyper:
1. Dyredyr.
Dette er dyr som lever som virkelige dyr, men de fleste kan snakke, og har menneskelige ansiktsutrykk. Typiske eksempler er dyrene i Bambi, Madagaskar, og Jungelboken.
 |
| Byttedyrene i Ulveblues er dyredyr, men snakker ikke. |
2. Semidyr.
Dyr som lever mer eller mindre som dyr, men med innslag av menneskelighet. Snurre Sprett (Bugs Bunny) stjeler gulrøtter og bor i et hull i bakken, men kaninhullet er møblert og har navneskilt. Semidyrene går på to, og har hender med fire fingrer. Dette kommer også fra de gamle reglene, og oppstod fordi det var kjappere (og dermed også billigere) å tegne og animere fire enn fem fingrer.
De fleste dyrene i Ulveblues er semidyr.
3. Dyremennesker.
Dette er dyr som bare ser ut som dyr. De bor i hus, går i klær, mens de lever rene menneskeliv. Her finnes mus med katter som kjæledyr, og ender som spiser kalkun til jul.
Tiggerbanden Lausbikkjene har en pote i dyremenneske-leiren.
Det å holde seg til de samme fargene på figurene er også en greie, i både tegnefilm og tegneserier. Det har med lett gjenkjenning å gjøre, og det er derfor Månestråle aldri skifter kjole, eller Obelix bukser. Det er også derfor jeg har latt ulvevalpene i Ulveblues få brune øyne, siden Ulf Gråbein har det som voksen. I virkelighetens verden har nemlig ulver blå øyne til de er rundt åtte måneder gamle.
Men etter å ha debattert brune og blå en stund har jeg kommet til en beslutning: Ulvevalpene skal ha blå øyne. Punktum.
