Slutt, del 1.

Endelig, etter nesten to år fra og til, er forprosjektet til animasjonsfilmen Ulveblues ferdigstilt.

En bok er bestilt, som inneholder filmhistorien i synopsisform og mengder tegninger av karakterer og scener, og neste fase - salgsfasen - begynner når boka er her. Da skal Ulf Gråbein & Co presenteres for produsenter og investorer.

 En demper for feiringen av ferdigstillelsen sørger nyhetene for. Nylig så jeg et innslag fra Trysil, hvor man hadde oppført et byggefelt midt i et ulverevir. Nå klager selvsagt huskjøperne på ulv rundt veggene, og jeg setter ikke en krone på disse ulvenes sjanse til å overleve. Dette mens den norske landbruksministeren frister sine potensielle velgere med utryddelse av ulven, og ulvejakta fortsetter med full kraft. Og Sverige, som vi vanligvis anser å være mer rovdyrvennlige, har nå bestemt seg for å halvere ulvestammen sin.

Historien i Ulveblues dreier seg rundt konflikten mellom rovdyr og menneske, og ser dessverre aldri ut til å bli uaktuell.

Ulvinnen Lupa.

Flukten fra Menneskeland.

Dyrefengselet.

Lausbikkjene holder øye med dyrefengselet i en scene fra filmhistorien.

Jeg har besøkt mange kjipe dyreparker, og inspirasjonen til dyrefengselet du vil få se i filmen finnes her - ikke minst i dyreparken jeg er livstidsnektet mot å besøke igjen. Ettersom jeg ikke har råd til å bli saksøkt forbigår jeg denne dyreparkens nøyaktige lokasjon i stillhet, men-- 

Som sekstenåring var jeg på klassetur med tegnelinja til Danmark, og et besøk i zoo var en del av opplegget. Etter å ha sett dyr etter dyr i små, trange bur, noen i lenker, og alle uten mulighet til å skjule seg for våre nysgjerrige øyne, gikk jeg til slutt med gråten i halsen. Men en fin ting med vårt naboland i sør er at du får kjøpt alkohol overalt, også i dyreparker, og snart flommet Elefantøl og Gammel Dansk. Deretter blir handlingen noe uklar, men jeg husker at det triste gikk over til sinne, og at jeg etter hvert stod på et bord i uteserveringen og oppfordret folk til å bli med og slippe dyrene fri.

Isbjørnen og rapperen Is B har vært kronisk sur og gretten siden vaktene
konfiskerte platespillerne han hadde fått smuglet inn i dyrefengselet.

Kanskje ikke så overraskende at det neste jeg husker er å bli geleidet mot utgangen av et par uniformerte vakter. Husker også at jeg fikk ristet meg løs, og at jeg løp mot et bur i et mislykket forsøk på å slippe løs en tiger eller noe. Da kom det enda flere uniformer, og til slutt ble jeg båret ut, med en vakt i hvert hjørne. De kastet meg ut hovedporten, med streng beskjed om aldri å vise meg der igjen. Jeg snøvlet tilbake noe om at jeg aldri hadde tenkt det heller. Jeg sovnet i et skogholt i nærheten, ved foten av en diger bøk, og da jeg våknet fantes for en gangs skyld ikke snev av fylleanger. Hodepine, sure oppstøt, ja. Men ingen anger.

Trine Indira Tigresse IV soner en livstidsdom, men, som de andre innsatte, aner hun ikke for hva.

Møt karakterene 7: LAUSBIKKJENE.

Denne tigger og tyvebanden har vært med i Ulf Gråbeins univers siden starten ( i Byulven, som ble rentegnet, tusjet og håndtekstet av Tore Strand Olsen ), men bare fem av de originale bikkjene er fremdeles med i filmhistorien.

Gunvald Kjøter er alfa-bikkje i fredstid. Hvem som skal ta over i krigstid er uvisst. Gunvald innehar også en slags Homèr-rolle i hundeflokken, som offisiell historieforteller.

 Carlos Med Munnspellet pusler litt i innbruddsbransjen, ved siden av tiggerfaget. Han er, som navnet tilsier, den reneste Stevie Wonder eller Sigmund Groven på harmonica.

Kato, Trine og Lukas er kjernemedlemmer i Lausbikkjenes junioravdeling Lausvalpene.

To viktige, nye medlemmer har også kommet til i historie-prosessen - Drittbikkja, flokkens omega, og Marion Ravn, en eminent veskenapper. Enkelte av bi-bikkjene under er forresten basert på hunder jeg kjenner.

Ulf i Bobla.

Har du lyst til å se Ulveblues presentert på papir, kan du plukke opp siste nummer av Bobla, bladet til Norsk Tegneserieforum. Du finner dem her og her.

Forsiden er tegnet av Ida Margrethe Neverdahl.

Canal Street Spesial.

I Arendal startet Canal Street-festivalen i går, og, siden jeg ikke har råd til å delta selv i år, kan jeg i stedet ta deg med tilbake til festivalen i 2008. Du skal også få se skissen på en serie du garantert aldri har sett før, dersom du ikke sitter i festival-ledelsen.

Fra venstre: Ofelia Oter, Bjørn Bjørn, Herr Nøttesværingen, Ulf Gråbein, Gunnar Gaupe, Reidar Rødrev, Bertil Masketryne, Berner Bever og Elgen.

Blant de få karakterene fra Ulveblues-serien som ikke har fått plass i filmhistorien er Herr Nøttesværingen. Som barn var han en ramp de kalte Nøtteliten - i dag er han den store og feite lederen for Ekornmafiaen.

En annen som ikke har fått jobb i filmprosjektet er grevlingen Bertil Masketryne. Og det har ingen sammenheng med at han i sin tid forsøkte å ta over Ulveblues-serien.

Men Bertil og Nøttesværingen fikk hovedrollen i en serie for Canal Street-festivalen. Først med en en-sider i festival-avisen.

Mats er Mats Aronsen, sjef for festivalen.

Under selve festivalen lagde jeg en daglig stripe med dem. Eller nattlig. Stripene ble laget etter at alle konserter var over hver dag, for å legges ut her om morgenen. Lite søvn og mye musikk med andre ord. De fleste stripene er nok dessverre uforståelige for andre enn dem som var der.

To år senere leverte jeg også skissert forslag på en serie det også var meningen å følge opp med daglige striper. Ettersom jeg forlangte betaling denne gangen ble det aldri noe av, men her er skissen.

Den lengste helga.

Publisert i Raptus' 22/7-bok, 2011.

Elva som forsvant.

Publisert i Agderposten, 2008.

Sommerjobb.

De neste ukene driver jeg karikering og stunt-tegning på Gjestebrygga Restaurant i Arendal. Kom innom og sikre deg en rimelig originaltegning og en kald en. Snadder mat har de også.

Staben på Gjestebrygga Restaurant.

Ulveblues, selveste.

På tide med en tegneserie-reprise.

Tre tegneserier om Ulf Gråbein danner grunnstammen i filmhistorien: Byulven, som ble publisert i antologien Propell; en kjærlighetshistorie som skulle bli en oppfølger til Byulven, men som aldri kom lenger enn skisseblokka; og historien under, som Ulveblues-tittelen kommer fra. Denne ble publisert med en ukentlig side i Agderposten 2008, og foregår, som resten av Ulveblues-seriene, før Byulven. Avisserien hadde dog en eldre målgruppe, så språket i filmen vil bli litt mer barnevennlig.