Dyrepark-oter som venter på mat. |
Om scenen blir med i den endelige filmen er foreløpig usikkert. Det gjelder forøvrig det meste i manus. Jeg har ikke enevelde i Ulf Gråbeins verden lenger.
Først altså, en røff blyantskisse av alenemoren og hennes to rampunger.
Deretter følger en oppstrammet blyantskisse - en såkalt rentegning. Legg merke til at Trude og Lutt ikke har værhår som moren. I virkelighetens verden har oterunger naturligvis også slike, men her er de fjernet for å skille dem med litt mer enn størrelsen. Hele familien er ganske like, og en slik forskjell vil - i tillegg til stemme, farger og bevegelser - hjelpe med identifisering i nærbilder.
Under en virkelig oter, knipset på research-tur i Kristiansand Dyrepark fredag. Som du ser har den adskillig mer hår i trynet enn min karikerte versjon. Ørret digger de begge.
Tegningen tusjes og blyantstrekene viskes ut. Jeg søler kaffe på originalen. Grrr. Så skanner jeg tusjtegningen, og renser den for urenheter. Som kaffesøl.
Nå legges fargene på, og tegningen er ferdig. Dette er ganske enkel fargelegning som kan gjøres i alle tegneprogram. Last gjerne ned svart/hvitt-tegningen og prøv selv.
Til slutt, oterfamiliens hus, fra et stadig voksende Villmarka-maleri. Bak til venstre ser du lyset fra Bjørn Bjørns bjørnehi.
Trykk på bildet om du vil se det større. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar