En erting.

Forrige uke lovet jeg å snakke om teaseren det jobbes med, og man skal da prøve og holde det man lover, så sant det lar seg gjøre, og det gjør det.

Utfordringene når jeg skulle skrive teaseren var flere. For det første måtte den, av internasjonale enkelthetsgrunner, ikke inneholde dialog. Filmmanuset er fullt av dialog, og har du lest tegneseriene mine kommer dette neppe som noen overraskelse.

... Men det er ikke alltid dialog fører fram. Fra Pia Zawa og Mysteriet Med Den Smilende Dødsmasken, Dagbladet 2000. Inspirasjon til tittelen kommer fra barndommens Hardyguttene og Frøken Detektiv.

Dessuten skal mini-filmen inneholde essensen i historien, og være representativ for langfilmens endelige utseende. Den må ikke koste mye, og kan derfor ikke inneholde mange scener og klipp, men den må holde internasjonal kvalitet. Ingen "bra til å være norsk"-greie. Og den skal være på maks tretti sekunder. Heldigvis er teaseren så elskverdig at den materialiserer seg på en skisseblokk i romjula.

 I begynnelsen av denne uka klikket looken på plass også - vær aldri redd for å diskutere med gode venner, særlig de som tør og kan gi konstruktiv kritikk - og jeg tror den vil skille seg ut. Teknikken er en miks av moderne 3d-animasjon og metoder som har eksistert siden stumfilmens tid, ja, faktisk enda lenger. Dette kunne fort bli teknisk, og jeg vil heller ikke røpe for mye enda, men denne måten å lage filmen på vil redusere budsjettet betraktelig. Og alt som reduserer budsjettet gjør naturligvis prosjektet mer gjennomførbart. Den medfører også at jeg må jobbe mer "hands-on" med filmbildene selv. Ingen ueffen løsning, altså.

Ellers hadde jeg et møte på onsdag med folk som snakker samme språk som meg, og som kan ha gitt prosjektet et nytt byks fremover. Mer om det neste uke.

Detalj fra Villmarka, blyanttegning og omtrent slik ting vil se ut på film. Husk at du kan klikke på bildene for å se dem større.

EN LITEN FORHISTORIE, DEL 2: BYULVEN.

 Allerede før slippet av Hinsides Et Reisebrev, februar 2006, flyttet jeg til skogs for andre gang i mitt liv. Fra Tøyen i Oslo til Risdal i Froland. Befolkningen i bygda økte med ti prosent når jeg registrerte flytting dit. Slike kontraster kan fort bli kreative spark man trenger, og ulven som må bli flyktning i byen uler nok en gang lydløst i det fjerne.

Mens jeg fremdeles bodde i Oslo snakket jeg ofte med tegneseriekollega Tore Strand Olsen om et samarbeid, og nå kommer tilbudet om å være med på en tegneserieantologi han er redaktør for. Nesten øyeblikkelig svitsjer Den Siste Ulven fra barnebok til tegneserie.

Tidlige skisser av Ulf Gråbein, og slik han til slutt så ut i sin første tegneserie Byulven. Mye har endret seg siden i Ulfs utseende, og hans livrett og erkefiende Elgen er blitt både større og skumlere - som du kan se i bildet fra Ulveblues-serien  nedenfor (Agderposten 2008).

Ting har skjedd etter dette også, forresten. Her har fremdeles Ulf antydning til klør på sine noe mindre føtter, men har siden fått pedikyr.

Hovedproblemet nå er, som så ofte før og senere, plassmangel. Jeg har ingen mulighet til å fortelle hele historien på de ti sidene til rådighet. Jeg bestemmer meg for å fokusere på en av de mest dramatiske delene, hvor Ulf Gråbein forlater det vante livet i Villmarka for selskapet av en flokk løse bikkjer i Byen.

Kato, Trine og Lukas fra Lausvalpene, junioravdelingen av Lausbikkjene.

 Tore S. og jeg blir enige om at jeg skal skissere opp serien, han skal rentegne, tusje og tekste den, og så får jeg sidene tilbake for fargelegging. Det er spennende å se tegningene sine ta en litt annen retning enn din egen strek ville tatt dem. I motsetning til i mange andre land det er naturlig å sammenligne seg med er slike samarbeid uvanlige her i Norge, sa jeg, og hørtes et øyeblikk ut som en politiker.

Røff blyantskisse og ferdig side. Dyrene her er fremdeles med i Ulveblues, noen i ganske så endrede versjoner. Du finner de fleste nedenfor.

Fra venstre med klokka: Bjørn Bjørn, Ulf Gråbein, Reidar Rødrev, Bertil Masketryne, Elgen, Berner Bever, Gunnar Gaupe, Herr Nøttesværingen (leder den beryktede Ekornmafiaen), og Ofelia Oter.

 Boka Propell med historien Byulven, Ulf Gråbeins første møte med offentligheten, slippes på den legendariske Tronsmo Bokhandel i oktober 2006. Blant andre medvirkende i denne utgivelsen fra Egmont er Knut Nærum, Flu Hartberg og Bjørn Ousland.

 Coveret er av Tore Strand Olsen og meg selv.

Det får være nok, dette kalles tross alt blogg, ikke blok. Kommentarer og spørsmål settes pris på - jeg lover å svare - og liker du det du ser, spre gjerne det gode budskap til Facebook-venner og lignende. En Facebook-side på prosjektet kommer også om litt. Takk for oppmerksomheten, snakkes til fredag.