Limbo med matlukt.

Ikke så mye nytt å komme med denne uka, bortsett fra at manus går fremover. Jeg holder nå på med å nøste sammen trådene på slutten av historien, styre det hele mot en lykkelig slutt. Ja, selv om virkelighetens ulvehistorier sjelden slutter lykkelig, så gjør denne det. Og det er alt jeg har å si om det, foreløpig.

EN LITEN FORHISTORIE, DEL 5: LIMBO.

Det blir mye kokking etter at avisserien går inn. Trenger penger i kassen, og deltidsjobben blir fulltid. Mer enn det, faktisk, som det ofte er på kjøkken, så 2009 suser avsted uten at mye skjer på Ulveblues-fronten. En utstilling av originaltegninger på Cafè Lindvedske i Arendal - i regi av Kunst På Vegg.

Selvportrett med Ulf, 2009.

Et halvhjertet forsøk på å selge konseptet som serieblad. Men stort sett er det kokkingen som krever full kons.

Først utpå våren 2010 er skallen så proppet av tegninger og historier som må ut at jeg deserterer fra kjøkkenet. 12-timers skift lar seg ikke kombinere med mye annet. Ikke lenge etter kommer et tilbud fra Oxicomics om å gi ut Pia Zawa, serien jeg har drevet lengst med, på iPhone.

Fra historien KRIM, Pia Zawa nummer 1. Først publisert i X9-spesial nummer 2, 1990.

Så nå flytter det universet også inn i skallen igjen, sammen med Ulf Gråbein og kompani. Begynner å bli trangt. Tanken er å gi ut en applikasjon med Ulveblues også, men den idèen skrinlegges snart når de store pengene uteblir fra Eplet.

Ellers skifter fokus mellom en mengde mulige mål innen begge universene, store som små.

 Jeg trenger hjelp til å velge. Og jeg trenger penger. Det er på tide å bevege seg ut i en fremmed og skremmende verden  - verdenen der rådgiverne og finans-jediene ruler...

Forhistorien avsluttes neste fredag.