Elgen har den noe merkelige rollen i Ulveblues at den både er erkefienden og livretten til hovedrolleinnehaveren. Den er diger, og har et usedvanlig dårlig humør - og det er omtrent alt vi vet om Elgen. Under er en scene som ikke ble med i den endelige historien.
Og så et par scener som er med. Den første delen var også med i tegneserien Ulveblues, så du får dette servert i snakkebobler.
Litt fra den videre handlingen - her som stumfilm - i skisser og storyboards under.
"Og der satt elgen dørjande fast, og alt hva den rykket og dro så kom den ikke løs. Men begge rovdyra visste at dette bare var et tidsspørsmål, så mens blader drysset som snø ned over elgen, vinket de to kameratene farvel til hverandre, og løp innover i skogen i hver sin retning. Begge løp helt til solgløtt. Da var Gunnar Gaupe nesten hjemme på Gaupefjell, mens Ulf Gråbein befant seg i en skog han aldri hadde befunnet seg i før."
Fra Ulveblues bokmanus.
Neste uke: BJØRN BJØRN.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar